Fra 9XL til L på 12 mnd.

Det har vært litt av en reise dette året. Ikke bare i forhold til vekttap og operasjon, men 2013 ble et innholdsrikt år på godt og vondt. Livet har blitt snudd på hodet på så godt som alle fronter. Det er nesten litt rart å skrive her nå, fordi det virker så fjernt. Mye har skjedd, og målet mitt er nesten innen rekkevidde. Her kommer en liten oppsummering.
En skal gjennom mye her i livet, selv oss uten magesekk. I året som har gått har jeg vært syk, frisk, mistet venner, nær familie, fått barn, skiftet jobb og løpt mitt første langdistanseløp noensinne.  Alt det der har blitt kombinert med total omveltning av livsstil og fysikk.

Litt startproblemer.

Det blei litt trøblete i starten. Den første måneden ble en påkjenning for meg og alle rundt meg både fysisk og psykisk. Det å gå fra å ikke tenke så mye på mat, og spise som de aller fleste, til å nøysomt vurdere alt man inntar i tillegg til å tygge det i hjel var tyngre enn jeg hadde forestilt meg. Selv om jeg ikke følte meg sulten, eller mett for den saks skyld, så var det store svingninger i blodsukker, form og overskudd. Den første tiden kunne jeg bli utmattet av den minste ting, og utallige timer ble tilbragt i sengen eller på sofaen med iPad'en i fanget. Nå viste deg seg jo etterhvert at jeg hadde pådratt meg en ganske alvorlig infeksjon, som avslørte seg helt tilfeldig med blodig urin. Heldigvis fikk vi oppdaget dette i tide, og alt gikk bra. Jeg er veldig heldig som har en helt fantastisk fastlege som virkelig tar seg tid og forstår seg lett på pasientene sine og tar de på alvor. Det har vært til stor hjelp i de vanskelige periodene.

Den første milepælen jeg nådde var til påsken. Da var formen markant bedre, og vekten hadde alt begynt å rase av. Det ble første smakebit på det nye livet mitt. Jeg kunne ake med barna mine hele dagen nærmest uten å bli ødelagt i kroppen. Tilogmed ski klarte jeg å gå på, etter over 15 år med fravær fra skisporet. 

Kroppen i forandringer

Det er ikke til å stikke under en stol at en såpass stor omveltning av kroppens sammensetning, er en stor påkjenning. De første seks månedene hadde jeg episoder med hjertebank og arytmi. Dette var både skremmende og ekstremt ubehagelig. Men heldigvis, bank i bordet, har dette gått helt over. De fant aldri ut hva det var, hva som forårsaket det, eller hvorfor det kom, eller hvorfor det ble borte. Det er litt skummelt at disse spørsmålene ikke har blitt besvart, men som legene sier, det de ikke kan påvise, måle eller observere er vanskelig å si så mye om. Noen teorier er ekstremt lavt blodsukker, svekket hjertemuskel på grunn av nedbrytning av protein i kroppen, hjertet ble forvirret over den nye kroppen ikke trang like sterkt trykk og kom ut av rytmen sin. Hva enn det nå var, er jeg glad for at hjertet tikker jevnt og fint nå. Med en far som døde av hjertesvikt og en familie med lang fartstid med hjerte- og karsykdommer, og selvfølgelig som tidligere hjertepasient selv er alt som skjer med pumpa ekkelt å oppleve.