Uke 2

Første uke blir ofte kalt "Helvetesuka" og det er ikke uten grunn. Uke nummer to er derimot marginalt bedre. Etter å ha forstått at melk og juice funket mye bedre enn vann, så stabiliserte blodsukkeret seg. Formen blei raskt bedre og jeg begynte å bli langt mer mobil enn tidligere.


Mye tid gikk med på å se TV serier på Netflix og spille PC spill, men samtidig klarte jeg å komme meg opp på i underkant av en liter væske om dagen.

Supper har vært sentralt i kostholdet. Yogurt til frokost, melk og juice som drikke, og suppe til middag. På forhånd hadde vi kokt opp noen forskjellige krafter, buljonger og supper og lagt i fryseren, og kona laget mange forskjellige supper. En dag prøvde jeg meg på en indisk suppe. Første skje var himmelsk, så fikk jeg føle trøkket av krydderet - au... mildt sagt AU! Da ble det tomatsuppe istedet.

På sykehuset ble jeg advart mot å bruke sugerør, hvorfor fikk jeg aldri noen god grunn på, men jeg ble likevel advart mot det. På grunn av det hadde jeg skydd sugerør som pesten. Men en natt våknet jeg og var utrolig svimmel og jeg kjente hjertebank og viste ikke helt hvor jeg var. Jeg kom på at jeg hadde vært så trøtt og hoppet over kveldsmat, så jeg kreket meg avgårde til kjøleskapet. Øverst stod en Capri Sonne som datteren min hadde fått en slurk av før på dagen, siden den var let tilgjengelig røsket jeg tak i den og begynte å drikke sakt. Formen kom fort tilbake og de snaue 2 deciliterene gikk raskt og enkelt ned. Siden da har jeg konsekvent brukt sugerør så ofte jeg kan. For meg var det langt enklere å porsjonere slurkene med sugerør enn å ta slurk i munnen. Mindre luft i magen fikk jeg også. Sugerør er egentlig fy fy av en eller annen grunn, men for meg funket det bedre. Snakket med en på nettet som mente at man kunne vide ut lommen i magen, men ser ikke for meg at det er sannsynlig med mindre magen og tarmen er fullstendig tett anyways - who cares - it worked....

Anti-Trombose-strømpene ble sendt til helvete denne uken. Jeg spurte mange ganger på sykehuset hvor lenge jeg skulle ha de på. Svarene jeg fikk på det var sprikende. Noen sa tre uker, andre sa tre måneder, mens legen sa så lenge jeg klarte, helst så lenge som mulig. Disse strømpene er noe forbanna herk. Ikke holder de seg opp, de bare krøller seg sammen rundt anklene og knærne. Den ene dagen var foten min nesten blå og mye større enn den andre. Da sa jeg til meg selv at nå orker jeg ikke mer. Så da røsket jeg av strømpene og kastet de i peisen. Jeg er ganske sikker på at formålet med strømpene er å forhindre blodpropp, ikke forårsake det. Litt nervøs for at dette skulle være feil, men helvetet heller. Det var mildt sagt befriende å ikke ha den dritten på lenger.

Jeg smakte på en bit kjøttkake da jeg besøkte min mor den uken. Det var bare en liten bit, men jeg ble veldig uvell og fikk et trykk i magen. Dette gjorde meg veldig urolig. På badet forsøkte jeg å kaste opp, men jeg ble bare stående å brekke meg i en halvtime uten resultat. På kvelden føltes det som at smerten ble sterkere, så jeg bestemte meg for å ringe inn på sykehuset. Avdelingen svarte at siden jeg hadde blitt skrevet ut og det var gått over 24 timer, så kunne ikke de hjelpe meg. De anbefalte meg å dra på legevakten. Siden vi har to små barn og jeg ikke følte meg frisk nok til å kjøre bil, måtte min stakkars mor på 72 ut i kulden for å hente meg. Da vi kom på legevakten og hadde ventet en stund ble jeg kalt inn og måtte forklare problemet. Tydeligvis hadde det vært mye å gjøre der, eller hun i skranken var litt sliten - fordi hun hørte aldri ordet "Gastric", bare "Bypass". Da ble det haste EKG og akutten. Jeg forsøkte å forklare at det ikke var hjertet, men da fikk jeg bare beskjed om å ti stille fordi jeg kunne ikke stille egne diagnoser. Sykepleieren barberte brystkassa mi i turbo fart så jeg fikk flere kutt og sår - her skulle det gå fort! Da EKG maskinen viste at alt var bra, måtte jeg ta ett til fordi hun trodde det var noe galt. Etter mye styr og to leger senere fikk jeg beskjed om å kle på meg og vente på en annen lege. Jeg kom inn på kontoret hans og han lyttet på meg, så spurte han "Har du skiftet en eller to årer?". Da måtte jeg bare le, noe legen ikke helt forstod. "Som jeg prøvde å forklare under alle de andre undersøkelsene, så har jeg tatt en GASTRIC bypass, ikke bypass." Så fortsatte jeg å forklare om kjøttkaken og følelsen i magen. Nå innså legen at alt var basert på en feil og tydelig irritert sendte han meg hjem - veldig lite interessert i det jeg faktisk reiste inn dit for.

Dagen etter tok jeg det rolig i matveien, bare drakk væsker og hoppet over yogurt. Tre dager senere kjentes magen grei ut igjen.

Det rare oppi alt dette er at jeg ikke kjente sult eller metthet. Det var uventet, jeg hadde jo fått beskjed om at jeg kom til å føle meg mett kjempefort. Men realiteten var at jeg ikke kjente meg mett i det hele tatt. Men heller ikke sulten. Så jeg må hele tiden minne meg på å spise, og minne meg på å fortsette å spise, og minne meg på å stoppe å spise. Veldig uvant.

Første dagen med most mat fikk jeg i meg to Ritz kjeks med Snøfrisk, og et halvt knekkebrøk med Philadelphia. Det gikk greit, måtte tygge til alt var grøt, og det tok tid.