Yesda.. fra 9XL til XXL på 6 måneder.

Woohoo! Det er den tiden igjen. Litt over 3 måneder siden sist, og det er tid for kvartalsrapport :) For ett år siden brukte jeg som nevnt i tidligere poster 9XL i klær. Størrelse 54" i bukser og veide nesten 200 kg. 3. januar gjennomførte jeg en gastric bypass operasjon og her er en liten oppsummering av hva som har skjedd så langt.

Den første måneden gikk tregt, var slitsom og ekstremt smertefull. Dagene var lange, formen og humøret svingte som en full måke på sparkesykkel. Men jeg klarte å motstå alle fristelser og stod i stormen helt ut. Det var det dessverre ikke alle jeg ble operert sammen med som gjorde. Noen av de hadde tilogmed gått opp i vekt i denne perioden. Men jeg gikk sakte, men sikkert nedover. Vel sakte og sakte, i den grad 10 kg per måned er sakte :) Første kvartalet hadde jeg redusert meg selv ned til 4XL og jeg merket at fysiske utfordringer, ble langt mindre utfordrende.

Da ble det tid for å starte for alvor med mosjon. Nike fitness til XBox ble innkjøpt. Det føltes ut som jeg skulle dø hver gang, men jeg fortsatte. Bare en gang i uken i starten, men det er viktig med "baby steps" har jeg hørt. Så etterhvert gav snøen etter for våren, og det var på tide å børste støvet av sykkelen. Jeg kjøpte den for mange år siden, men hadde kun brukt den to ganger. Første gangen dagen jeg kjøpte den for å teste, og en gang da vi flyttet for å sjekke om den fortsatt virket. Men nå var det på høy tide å ta sykkelen på alvor. De første turene ble på rundt 5km, det var greie ruter å starte med. Første gangen føltes det igjen ut som jeg skulle dø, men det gikk, og jeg trosset dette og fortsatte. Siden ble rutene utvidet med fler km, og nå er jeg oppe i 20 km per rute. Jeg merket fort at formen var stigende, for 20 km sykling, er langt fra like slitsomt som første turen på 5 km. Så da var det på tide å finne frem løpeformen. Første løpetur på 1 km var en smertefull, ubehagelig og kjip affære. Tiden var dårlig, formen var tydeligvis langt dårligere enn antatt. Men som jeg hadde lært fra før, så er det bare å stå ut og fortsette, så vil det bli bedre. Siste løpetur var på 3 km, og det føltes greit. Da løp jeg intervaller med lett jogg og løping. Det vil si løping for en potetsekk som meg, det tilsvarer nok rask gange eller lett jogg for en normal fyr. Men det spiller ingen rolle, fordi det er kun det individuelle som teller.

Dette har gitt gode resultater. Jeg følger matplanen min, og passer på alle porsjoner. Folk har mange meninger om slankeoperasjoner, men en ting mange ikke forstår, er at operasjonen kun er et lite verktøy til jobben. Du får absolutt ingenting gratis, og må virkelig jobbe med deg selv hele veien. Det eneste fortrinnet operasjonen gjør, er at å spise store porsjoner er noe vanskeligere enn før. Men det er ikke umulig, en av de jeg ble operert sammen med, spiste en Fjordland-pakke til hvert måltid! Han forstod ikke hvorfor han ikke gikk ned i vekt. Jobben er den samme uansett om du er operert eller ikke. Hva folk måtte mene om det er uvesentlig, det viktige er hvordan du selv velger å bruke verktøyet du har fått, og hvilke resultater du selv er fornøyd med. For min del så er jeg litt over halvveis på målet. Jeg ønsker å komme ned på et nivå hvor jeg regnes som "normal". Jeg trenger ikke bli "slank" eller "veltrent", men jeg vil bli "normal". Så langt har jeg gått ned 58 kg, 8 buksestørrelser, 8X'er og godt over en halvmeter rundt livet, og 40 cm rundt brystet. Jeg kan gå, løpe, hoppe, sykle, svømme, spille ball, leke sisten og til og med stå på skateboard. Fra en tilværelse hvor man såvidt klarer å gå til postkassa, eller å rusle rundt kvartalet med en barnevogn føles ut som et marathon, er det den absolutt største oppsiden. Utelukkende positivt, og hvorvidt jeg er en taper eller ikke som har valgt å bli operert for å hjelpe meg mot mine mål, det får folk tenke hva de vil om, jeg vil aldri bli enig i det og det vil aldri spille noen rolle for min del.