Dag nummer fire

Ja, det var lørdag, skuffelsen av å ikke klare å nå alle målene kombinert med den ekstremt dårlige formen røska tak i sjela mi og dette ble den tøffeste dagen så langt. Etter å ha krangla med et beger yoghurt og forsøkt videre på Imsdal flasken følte jeg meg plutselig litt pigg. Jeg avtalte med moren min at vi skulle ta en liten utflukt, sånn at kone og barn fikk litt fri fra den syke svake mannen. Vi avtalte å møtes klokka fire. Jeg gledet meg som et barn.
Det å få komme ut og oppleve noe annet enn sofa og veggene i huset fristet enormt. Så med Imsdal-flasken i hånden og et glass eplejuice bestemte jeg meg for å spare krefter og lade opp energi til utflukten. Det var så deilig å føle seg oppe igjen, smertene hadde begynt å trekke seg tilbake så alt føltes veldig bra.

Så ble klokken tre. Med ett ble jeg uvel, svimmel, ør og forvirret igjen. Jeg klarte ikke følge med på tingene rundt meg og bare det å holde øynene åpne var vanskelig. Herr Angst dundret inn døren i hodet mitt uanmeldt og dette ble en vanskelig time. Etter litt innså jeg hva som skjedde, kroppen min hadde fått veldig lavt blodsukker. To små slurker med eplejuice så bedret det seg litt og jeg følte meg med ett litt bedre. Men et kvarter senere dundret blodsukkeret ned igjen. Sånn fortsatte jeg å krangle med kroppen og eplejuicen frem til klokken ble fire. Da forstod jeg at noen utflukt ikke kom til å skje denne dagen. Jeg tok opp telefonen og ringte min mor, jeg spurte om hun heller ville komme på besøk, det ville hun. Det var en lettelse, skuffelse og et enormt nederlag på engang. Jeg var lettet fordi jeg visste jeg ikke kom til å orke utflukten, samtidig var jeg skuffet over meg selv som var så svak og dårlig.

Datteren min på to ville opp på fanget mens kona mi var ute noen ærend. Men jeg kunne ikke løfte henne, og det var sårt. Hun ble så jeg lei seg og jeg ble lei meg fordi jeg ikke klarte å være noen god far for henne. Hva slags pappa kan ikke ta barna opp på fanget sitt engang? Det er ikke noen god følelse når du er vandt til å kunne leke med barna dagen lang uten problem. Men jeg måtte bare minne meg selv på at målet rettferdiggjør midlene. Det er jo tross alt barna jeg har gjort dette for.

Moren min kom og datteren min ville nok en gang opp på fanget, igjen måtte jeg kjempe mot dårlige følelser og forsøke å trøste henne samtidig. Hun satte seg ved siden av meg og jeg kunne stryke henne på ryggen. Det hjalp litt på følelsen til begge. Vi fikk ihvertfall ha kontakt, selv om hun ikke kunne sitte på fanget. Besøket gikk bra, moren min er flink til å få meg til å tenke på andre ting selv om jeg har det vanskelig. Det er godt å menneskene sine rundt seg i denne situasjonen. Så besøk er noe som får meg til å klare overgangene lettere. Etter litt var det tid for middag. Familien skulle spise hamburger. Jeg var ikke noe misunnelig eller noe, men jeg tenkte at om jeg ikke hadde gjort dette, så hadde jeg sittet sammen med de å spist akkurat det samme. Tanken på mat var helt fjern, bare lukten av stekt kjøtt og potet fikk magen min til å slå salto. Kona mi varmet en bolle med suppe vi hadde fryst ned før operasjonen. Vi laget suppen sammen og jeg husket at den smakte veldig godt. Men nå smakte det ikke godt i det hele tatt. Det var ikke noe galt med suppen, men alle smakene har blitt så ekstremt forsterket, så suppen som var mild og god da vi laget den, smakte som konsentrat av løk og salt. Jeg truet i meg posjonen jeg fikk, ca 20ml, og forsøkte å temme smaken i munnen med eplejuice.

Da kvelden endelig kom og "Hver gang vi møtes" var i gang så tenkte jeg bare på at dette hadde jeg gledet meg til, og at så fort det var slutt kunne jeg få lov til å legge meg. I løpet av programmet klarte jeg å tømme Imsdal flasken jeg hadde startet på dagen før. Veldig stolt la jeg meg rett over klokken ti, og idet jeg skulle til å legge hodet på puta så bestemte jeg meg for at på søndag, skal jeg bare drikke og spise det jeg klarer, ikke stresse eller tenke på mengder eller hva det er. Det er umulig for meg å overspise eller innta mer energi enn jeg forbruker, så derfor spiller det jo ingen rolle om jeg drikker melk, juice, vann, te eller yoghurt.