Etter gårsdagens skuffelser sank virkeligheten inn i meg da jeg våknet i dag tidlig. Dette kom til å bli noe av det tøffeste jeg kommer til å igjennom. Det her er ikke noen søndagstur eller gratisbillett til et nytt og bedre jeg.
Men derimot den mest brutale og umenneskelige måten man kan gå ned i vekt på. Jeg kommer til å føle meg slapp, trøtt, sliten, utmattet, svimmel, ør og ha vanskelig for å konsentrere meg. Selv om jeg skal gå ned i vekt, så må jeg spise og drikke nærmest hele døgnet, bare for å få i meg nok til å overleve. For å klare resten av dagen, det å fungere og gjøre noe annet enn å sitte stille - så må kroppen ta til takke med seg selv. På vanlige slankekurer så kan du jukse litt, du kan modifisere innholdet litt til å passe til deg. Du kan også slutte hvis du føler at det ikke er noe gøy lenger. Her har man ingen av disse mulighetene.
Hvordan går det med deg nå?? Hvorfor har du sluttet å skrive? Jeg ble operert den 20.02.13, hadde vært fint å hatt noen som er i samme situasjon som meg å snakke med..
SvarSlettHeisann, var ikke klar over at noen leste dette jeg skrev. Jeg skal skrive litt mer og fortelle om tiden som har gått. Det har ikke blitt så mye tid til å skrive på grunn av mange omstendigheter - ikke relatert til operasjon - men i familien. Men jeg skal slenge ut noen oppsummeringer :)
SlettForøvrig, gratulerer med operasjon! Det kommer til å bli mange tøffe tak, og det vil nok føles mye værre enn noe annet slankeregime du noensinne har vært med på, og til tider vil du muligens tvile på valget du har tatt - men jeg lover det vil komme en dag hvor alt faller på plass og du føler at det har vært verdt det :)