onsdag 6. mars 2013

Gifteringen min falt av!

I dusjen idag hørte jeg et "klirr" mens jeg vasket håret. Jeg tenkte ikke så mye over det. Da jeg gikk ut fikk jeg øye på at ringfingeren min var tom. Hodet mitt eksploderte idet jeg forstod at lyden jeg hørte måtte være gifteringen som falt av. Febrilsk endevendte jeg dusjen, men til min fortvilelse var det ingen spor av ringen. Den måtte ha gått ned i sluket. Jeg har hatt den ringen på fingeren i 11 år og kun tatt den av fire ganger.
Første gangen var da gullsmeden skulle gravere den, andre gangen da jeg fikk hjerteinfarkt og måtte på sykehuset, tredje gangen da jeg var til hjertekaterisering på Rikshospitalet og nå når jeg opererte. Så da må dette bli femte gangen, da den falt av mens jeg vasket håret i dusjen. For de som ikke har koner så kan jeg fortelle at slike symboler som gifteringer er viktig for dem. Koner er som regel søte gode vesener som viser omsorg og er omtenksomme. Men det er bare så lenge du gjør det de forventer av deg og ikke gjør tabber. Hvis du skulle være så uheldig å se en fotballkamp hos en venn når du egentlig skulle vært hjemme å ryddet garasjen, eller trodde at en stå-lampe var en god julepresang får du møte et helt annet vesen enn du er vandt til. Da forvandles den søte kona di til et ildsprutende dragemonster som lett hadde fått Sauron i Ringenes Herre til å falle sammen i gråt. For de som ikke catcha min nerdete referanse, selv Gordon Ramsey er livredd for kona si...

Så siden jeg ikke ønsket å påkalle dragen idag dro jeg frem dusjen og demonterte hele røropplegget. Heldigvis lå ringen og vippet oppe i vannlåsen på sluket - pheeeeww....for en lettelse.

Etter å ha satt dusjen på plass og ryddet etter beste evne på badet tok jeg på meg ringen igjen. Pusset tennene og gikk ut i stua - "KLIRR!". Ringen falt av igjen. Riktig nok på gulvet denne gangen så det var langt enklere å finne den igjen. Da jeg tok den på igjen forstod jeg at den aldri i verden kom til å sitte på. Fingeren min har ikke engang merke etter den. Det pleide å være et lite søkk der den har vært, men søkket er borte. Eneste jeg kan se er en linje med annen farge enn resten av fingeren. Så jeg bestemte meg for å legge ringen i smykkeskrinet til kona mi og innse at jeg får klare meg uten frem til alt er ferdig og jeg kan få den tilpasset min nye fingerstørrelse.

2 kommentarer:

  1. Thiihii...morro da...ett bevis på kroppen blir mindre....dyrt ja...må jo "snurpe" inn ringen.. men du smiler vel litt vel? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg smiler alltid :) Og nå smiler jeg langt mer enn noen gang tidligere. Det er bare å ta inn ringen, men jeg vil ikke gjøre det før min endelige "størrelse" har stabilisert seg. Så litt vemodig er det å ikke ha beviset på ekteskapet på fingeren, det har også ført til et par misforståelser når jeg har vært ute på jobb. Men at ringen faller av er jo absolutt et positivt tegn på at dette fungerer og går riktig vei :)

      Slett

Kommenter og spør om du vil. Men la oss holde det på et saklig plan ok?