Harrytur!

Woohoo, jeg og familien pakket barna i bilen grytidlig søndag morgen og dor på "Harrytur" til Svinesund. Det var en fantastisk flott dag med fint vær. Vi kom oss avgårde så tidlig at vi gikk inn dørene på kjøpesenteret i det de åpnet. Det har aldri skjedd noen gang i vårt 12 år lange samliv at vi har vært så tidlig på Svinesund. Barna var i storform, og det var jaggu meg jeg også. Vi turna rundt i butikker, sprang nedover gangene og hoppet paradis på flisene på gulvet.


En av utfordringene for meg var at dette var første gang absolutt alle måltider skulle inntas fra serveringssteder, og ikke tilberedes selv. For meg var dette litt grunnlag for engstelse. Fordi det er langt tryggere når jeg kan kontrollere alt som skal i, konsistensen og størrelsen. I tillegg er det veldig lite motiverende med store porsjoner man ikke klarer å innta. Frokosten ble en næringsdrikk. Veldig greit egentlig, smaker ikke så godt, men er bra på å regulere blodsukker og gir en følelse av tilfredshet en god stund. Ellers har iste blitt en ny favoritt blant drikke. Før var det Cola Zero, men det funker ikke lenger - det smaker ikke godt lenger. Skal legge ut min oppskrift på iste etterhvert her på bloggen. Må bare rendyrke den og finne ut litt mer nøyaktige mengder og slikt. Nok om det. Lunsjen spiste vi på den amerikanske diner restauranten på Nordbysenteret - eller restaurant er vel kanskje ikke helt dekkende når man hverken bestiller ved bordet eller blir servert. Jeg bestilte en kyllingfajita. Det var en stor skuffelse. Porsjonen var gigantisk, ikke noe galt med det, men både utførelse og presentasjon var blottet for inspirasjon og matglede. Jeg har vært på amerikanske dinere flere ganger - riktig nok i USA, men der var maten tusen ganger bedre og personalet langt triveligere. Denne retten hadde ingenting med fajitas å gjøre, og heller ingenting med tradisjonell diner-mat å gjøre. Kyllingen var frossen og kokt tørr. Grønnsakene var i store biter, frosset og kokt til de var grå ubestemmelige. Guacamolen var iskald, smakløs og kom rett fra en eller annen innkjøpt ferdig saus som stod i kjøleskapet. Salsaen var salt, endimmensjonal og smakløs. Kjøtt og grønnsaker var puttet inni en brettet tortilla med en bøtte gulost, som så var stekt på hver side i masse fett. Da jeg åpnet tortillaen var den full av stekefett. Fikk i meg noen biter kylling, litt guacamole, salsa og rømme. Resten lot jeg ligge. Mulig jeg forventet meg litt mye av denne retten - spesielt med tanke på stedet vi spiste på og hvor vi var. Men jeg har alltid vært veldig opptatt av at mat skal lages med omsorg og kjærlighet. Ikke at det må være gourmetmat eller superprofft utført, men at det skal bære preg av at menneskene som laget den virkelig ønsker å gi noen andre en god opplevelse. Den følelsen satt jeg ikke igjen med her. Tørr kylling er veldig vanskelig for meg å spise. Derimot saftig perfekt tilberedt kylling er lekende lett. Jeg fikk i meg ca 4 biter. Det brukte jeg like lang tid på som resten av familien brukte på sine retter.

Etter lunsj gikk vi rundt å kikket og handlet i 3,5 time. Ikke ble jeg sliten, ikke fikk jeg verk i knærne mine, ikke krampe i leggene eller klemming i føttene. Heller ikke ryggen begynte å knyte seg. Det var en fantastisk følelse. Den følelsen fikk både uinspirert kylling og vassen paprika til å være helt ubetydelig. Det er så mange år siden jeg kunne bevege meg så fritt og uhemmet og helt uten ubehag at Kong Olav var konge. En skulle nesten trodd at jeg hadde sittet i fangenskap og endelig blitt sluppet fri etter mange år. Jeg har aldri opplevd at jeg var den mest mobile i familien. Men akkurat denne dagen var det slik. Kona mi var helt utslitt en time etter lunsj, men jeg var fortsatt i storform og tråla menneskene mine videre. Alle var i utrolig godt humør. Vi kjøpte klær til barna, leker, spill, mat og praten satt løst. Det var rett og slett en helt perfekt dag og familieidyll fra start til slutt. Vi spiste på McDonalds på veien hjem. De hadde en ny ting på menyen som het "Share Pack" eller noe slikt. Det var tre kyllingvinger og tre McNuggets. Nuggets var ikke noe godt synes jeg, men kjøttet inni kyllingvingene var veldig godt. Skinnet hadde også mye smak, men jeg unngikk det på grunn av at det var litt vanskelig å tygge. Til tider føler jeg at jeg har blitt veldig pinglete i matveien. Før var jeg ikke redd for å spise noe som helst, mens nå blir jeg drittnervøs av fritert kyllingskinn. Barna var helt i hundre. De fikk ballonger, ansiktsmaling og turne så lenge de ville i lekerommet. På toppen av det mat fra McDonalds - det er veldig givende som foreldre å kunne gi de slike opplevelser iblant. Det er kanskje dagligdags for de fleste, men for oss er dette noe vi både før og etter min operasjon sjelden kunne tillate oss. Vi tok enda en stopp på McDonalds mens vi ventet på fergen i Moss. Det var for å kjøpe is. Barna og kona fikk soft-is, jeg kjøpte en liten kaffe-milkshake. Den var veldig god, men mektig. Nøyde meg med halvparten. Alt i alt en super dag. Spontan-tur til Sverige med hele familien var som balsam for sjelen.