44 kg ned - snart halvveis!

Ja nå har jeg gått ned 44 kg. Utrolig hvor fort det har gått. Har det vært lett? Nei for all del ikke, hver dag er fortsatt en konstant kamp mot følelser, hormoner, vaner og kroppen. Men jeg begynner å bli kjent med meg selv på nytt igjen. Får fortsatt episoder med hjerteflimmer, men endelig har jeg fått konstatert at det faktisk er snakk om hjerteflimmer, og ikke noe jeg har funnet på selv oppi hodet. Så det er jo litt betryggende.
Det blir litt sporadisk med innlegg nå. I perioden jeg har vært sykemeldt har jeg mistet jobben min, og jeg leter febrilsk etter en ny jobb. Må jo klare å forsørge familien min, så det tynger litt på, men jeg har vært med på verre ting i livet, så dette skal nok gå bra. Men til tider føles det som om alt har rast i nedoverbakke etter min fars bortgang i desember. Så det er ikke bare vekta, men det som ikke tar livet av oss gjør oss sterkere har jeg hørt utallige ganger fra kvasi-heroiske krigs-filmer, så vi får satse på at det er en klisjé for en grunn.

Uansett, fra 9XL til 2 - 3XL som jeg ligger på nå er et godt plaster på såret. Jeg klarte tilogmed å tre en t-skjorte i XL over hodet her om dagen, riktig nok satt den stramt, men jeg fikk den på - det er helt uvirkelig. I romjulen hadde jeg ikke klart å få hodet inn i den engang. Det er ganske merkelig, men plutselig begynner jeg å få lyst til å handle klær, finne noe fint som passer. Jeg har hatt lyst til å gå til frisøren, få stelt neglene og alle mulige forfengelige ting. Det har aldri vært slik før. Før har jeg bare slengt på det som føltes passe, og hvis jeg fant butikker med klær i rett størrelse til overkommelige priser, kjøpte jeg bare en av hver farge og sånn har det vært frem til nå. Jeg har aldri hatt en "stil" eller tenkt på mote og slikt. Men nå sitter jeg å leser GQ på iPad'en min og tenker at "Jeg burde se etter en rød flanellsskjorte og et tobakkfarget belte i semsket skinn." Så jeg har kjøpt meg noen nye klær, og tilogmed nye solbriller :)