Første kontroll

Første kontroll idag hos legen. Vekttapet er nede i 49 kg, formen har stabilisert seg, inntaket er på rett kjøl og alt ser bra ut. Bortsett fra ukentlige hjerteflimmerepisoder går alt slik det skal. Har blitt henvist til ultralyd av hjertet og videre undersøkelser, så det blir nok ordning på det også etterhvert.



Dagen idag startet klokken halv sju. Da stod jeg og poden opp og laget frokost til jentene. Så lekte vi rundt i stua, og gjorde oss klare til avreise. Barna ble levert i barnehagen, og kona og jeg kom oss frem i god tid på sykehuset. Ting kunne ikke gått mer på skinner idag. Legen var første post på programmet. Blodtrykket ble målt til nær sagt latterlige 118/80. "Hæh? Er ikke det helt normalt" sier du sikker nå. Noe du har helt rett, men for en kar som hadde 155/130 i gjennomsnitt ved juletider er det å plutselig være ned på ikke bare innenfor normal, men på idealet en helt vill opplevelse. Jeg har ikke hatt så fint blodtrykk siden jeg var 14 år.

Etter besøket hos overlegen, gikk turen videre til laboratoriet. Der traff jeg på sykepleieren som trøstet meg rett for operasjonen. Det var trivelig å se henne igjen og slå av en prat, midt oppi all stikkingen.

Til slutt stod ernæringsfysiologen for tur. Etter en kort prat var hun nærmest rørt til tårene av fremgangen min, og det var et særdeles hyggelig besøk. Latteren og humøret satt løst hos alle tre, så dette var ingenting å grue seg til.

Vekten stod nå på 129.5, det er helt sykt å tenke på at den var 178.9 til jul. 49,4 kg ned. Det er omlag 98 pakker med smør.

Jeg ble overøst med lovord av legen og ernæringsfysiologen. Kona var med som karaktervitne fordi jeg var forberedt på å få kjeft. Ikke at jeg har gjort noe nevneverdig galt, men jeg har vært vandt med å få solid skjenneprekener av disse fra før. Men selv min "selvmedisinering" med drops ble tatt i mot med godt humør. Nå er det bare å følge planen og gjøre som jeg vet jeg skal. Til tider har det vært fristende å bare gi f... og peise på med potetgull eller en real burger. Men her er det bare å sette inn viljestyrken og holde seg til planen. Selv om jeg ikke har blitt "straffet" av operasjonen slik mange andre har blitt, ønsker jeg ikke utfordre skjebnen heller. Om jeg kan unngå de verste ubehag denne situasjonen har å by på - så gjør jeg det.

Det eneste jeg må fokusere på er å få i meg mer proteiner. Det er det desidert vanskeligste å få inn. Så proteinpulver og jeg må forsøke og bli bedre venner. Ihvertfall om jeg skal ha håp om å få igjen hårveksten på hodet ;) Begynner å bli litt stedvis dårlig dekning der oppe nå. Men jeg skal ikke klage.