Aldri mer "Stor mote"

Endelig har jeg nådd det første store målet. Vel ihvertfall når vi tenker på størrelse. Idag etter en intensiv prøverunde på samtlige forretninger i byen gikk det opp for meg at jeg ikke trenger å gå i spesialforretninger lenger. 

Det har seg nemlig slik at helt siden jeg var 16 år, har jeg vært nødt til å handle klær på såkalte "Stor Mote" butikker. Dette er nisjebutikker som håndterer klær i størrelsen 2XL og opp til fler X'er enn du tør tenke. Forstå meg rett, det har selvsagt vært godt å kunne kjøpe klær når man bikker over terskelen til butikkene som satser på volumsalg ser på som største størrelse. Men problemet med disse klærne er at de ofte er gale i fasongen, ikke alltid fasjonable og ikke minst skrekkelig dyre. Hadde jeg hatt mye penger skulle jeg startet en egen forretning med denne type klær, men ta meg bryet med å velge ut mer ungdommelige stiler og fasonger, kanskje tilogmed tilby tilpasning slik at det kan sitte pent. Men nok om det.

Idag har jeg etter 45 kilo ned i vekt nådd ned i størrelser som føres av vanlige butikker. Stort sett passer 2XL over hele linja, noen typer plagg må fortsatt opp på 3XL. Siden 2XL og 3XL er toppen hos de fleste masse-kjedene betyr det at jeg slipper å gå i spesialbutikkene, og kan kjøpe akkurat de samme klærne som resten av befolkningen. Det er en befriende følelse. Veldig rart, fordi jeg har ikke kunnet gjøre det siden jeg var 15 år gammel. Og da måtte jeg på øverste hylle i herreavdelingen. Så for første gang siden før jeg begynte på ungdomsskolen har jeg kunnet gå i en forretning og kjøpe klær som er skapt for min alder og fasong. Men det fine er at jeg kjøpte ingenting. Hehe, men jeg prøvde mye. Privilegiet å ikke kjøpe klær er langt sterkere enn å kjøpe klær. Tygg litt på den. Det er fordi at før var jeg sjeleglad hvis jeg kom over et plagg som passet. Såpass glad at jeg kjøpte 3 av det. Men nå kan jeg faktisk ta det på, tenke over om jeg virkelig vil ha det, se om det ser bra ut og ta valget. Derfor er jeg langt mer kresen på klær nå enn før. Nå må jeg begynne å tenke på hva slags stil jeg skal ha, jeg har aldri hatt en stil før, så nå er tiden inne.