Det har vært stille en stund

Det har vært veldig stille fra meg på en stund. Noe som har sin naturlige forklaring.
Det har seg nemlig slik at jeg har startet i ny jobb, kona har begynt å studere, vi har fått nytt barn og alle prosjektene mine er trappet opp i høygir. Så blogging har det blitt liten tid til dessverre. Men jeg kan jo oppsummere litt om alt som har skjedd.

Vi fikk en datter i slutten av juli, 3. barn i flokken. Nå er huset såpass fullt at hvis det blir flere barn nå, må vi bygge på eller flytte :) Det går usedvanlig greit med hun lille, de to andre hjelper gjerne til og alle syns det er veldig stas med det nye medlemmet av klanen. Vi var litt engstelig i starten for at det kom til å bli sjalusi og problemer med de to andre, og første dagen hjemme var hun mellomste litt skeptisk. Men dag to var alt bare lykke, og både storebror og storesøster var veldig kry av den nye babyen. Det smelter et lite pappahjerte når storebror gjerne vil holde, gi mat og skifte bleie, og storesøster går bort å sier "kose baby" og stryker henne lett over hodet. Heldigvis for oss har akkurat hun mellomste lært seg å sove gjennom natta, så våkenetter med mating og trøsting ligger såpass friskt i minne at det er "business as usual" - eller i det minste for min del, det føles nok værre for kona mi. Vi mannfolka, selv om vi stiller som regel opp etter beste evne, har fortsatt den minste belastningen i forhold til jobben det er med småbarn. Men jeg kan i det minste gjøre mitt for å håndtere de andre to trolla da, så jeg forsøker å ta min del så godt jeg kan, ved å kle på de, legge de, hjelpe de med mat, drikke, bleier, osv. Men jeg kunne helt sikkert gjort mer

Jeg jobber med å spille inn noen av sangene mine og har planer om å gi ut plate. Veldig skrekkblandet fryd, litt uvandt å skulle representere seg selv. Det blir veldig personlig og nært med egne sanger, og jeg er veldig redd for at folk ikke skal like det, eller enda verre - ikke ta det seriøst. Men den som intet våger intet vinner, så hvis en skal klare å komme seg videre i verden, så må man satse og prøve å ikke falle. Og om man faller, bare børste av seg støvet og reise seg opp å prøve på nytt. Det har vært en liten jobb å finne studio, men jeg har funnet et studio i Moss som jeg jobber med nå, det virker som en bra gjeng og vi begynner å få form på ting. Jeg bruker også et studio borte i Los Angeles, det skjer over internett, litt spesiell måte å jobbe på, men jeg må virkelig si de er veldig proffe og ikke minst effektive! Eneste bakdelen er at musikken man lager der må være med engelsk tekst, så det er litt kjipt fordi jeg vil helst skrive og synge på norsk. Men det låter veldig bra av det de produserer.

Ved siden av dette har jeg begynt i ny jobb - altså "streitjobb" som vi musikere kaller det :) Jobber som systemutvikler i et selskap i Sandefjord. For de som ikke vet hva en systemutvikler er så er det bare et moderne og fancy navn på en dataprogrammerer. Jobben består i hovedtrekk av å fikse feil i dataprogrammer. Jeg trodde det kom til å bli litt kjedelig, fordi jeg er mest vandt til å utvikle nye ting og finne nye løsninger. Men det er ganske så spennende å nøste opp feil i gamle system. Det å kunne være den som sier "Her kamerat, her har du tenkt feil vet du.... den linja der vil jo aldri fungere...." er ganske morsomt :) Egentlig aldri sett på meg selv som noen "besserwisser" men i denne sammenhengen er det gøy :)

Kona mi studerer også, hun fikk ikke permisjon i forbindelse med fødsel, så hverdagen er et lite puslespill. Heldigvis er det bare to dager i uka hun er på skolen, men det er utfordring nok. Hun skal ut i praksis etterhvert også så da trapper nok hverdags-stresset opp betraktelig. Tidsklemma er det mange som snakker om, men jeg tror de færreste som bruker det begrepet har tre jobber, tre barn, studier, cd-innspilling på begge sider av Atlanteren, et barn hjemme, to i barnehagen, oppussing, bursdager, barnedåp, to biler og et ekteskap og pleie samtidig som man forsøker å gå ned i vekt og trene mot Grete Waitz-løpet :)