Fra 9XL til 4XL på 3mnd

Ja det har vært litt av en tur så langt. Oppturer og nedturer, og turen er på langt nær over. Men resultatene har allerede vist seg. Det er nesten uvirkelig når man ser det på denne måten. 36 kg er utrolig mye, men selv om jeg har følt meg lettere, har jeg på en måte fortsatt følt at jeg har vært noenlunde samme størrelse.
Riktig nok har jeg skiftet ut en del klær, men alle de jeg skiftet til var klær jeg hadde gått med før, så selv om jeg var mindre var jeg fortsatt meg selv. Men idag sa kona mi til meg at "Herregud, du kan ikke gå i det der lenger...". Så da var det tid igjen å finne frem klær, og jaggu har jeg blitt redusert i størrelse.

Fra 9XL til jul, ned til 4XL nå. Fra 56" til 50" i bukser, fra 78 til 68 i dressstørrelser. Det er ganske mye. Men det er kanskje ikke så lett å forstå hvor mye det er, derfor har jeg postet noen bilder så dere kan se selv. Joda, jeg vet at jeg fortsatt er feit og lite attraktiv, men du verden hvor mye bedre det føles enn til jul. Og det er med nyrebetennelse og nyrestein!

Denne genseren kjøpte jeg for to år siden på Dressmann XL i Østbanehallen. Jeg var skikkelig i fyr og flamme da jeg kjøpte den. Det var fordi endelig kunne jeg få et plagg med bandtrykk. Siden jeg i tillegg er ganske stor fan av Rolling Stones ble det ekstra kult.

Størrelsen er 9XL og den satt akkurat som den skulle. Med unntak av skuldrene som var litt lave. Det har det stort sett alltid vært med mine klær, fordi jeg har alltid hatt smale skuldre. Kanskje trent for lite vekter? :)

Buksa er kjøpt på Big Mans Club i Tønsberg. Den er i størrelsen 56 tommer, og 30 tommer innersøm. Den pleide å være stram, så stram at jeg fikk gnagsår på magen hvis jeg brukte den en hel kveld. Lårene satt stramt når jeg satt og komfortabelt når jeg stod.

Slik er det ikke lenger. Genseren ser ut som om jeg er en 4 åring som har tatt på seg genseren til faren sin, og buksa minner mer om et kostyme en klovn ville brukt på sirkus. Til og med sko er redusert fra 46 til 44.

Det er faktisk plass til meg og sønnen min inni genseren samtidig. Det hadde vært plass til to sønner til om jeg hadde hatt det.

Litt vemodig er det å ta farvel med en genser man har vært så glad i. Det er kanskje ikke den peneste genseren i verden. Men den har vært en komfortabel følgesvenn og gitt mang en hyggelig stund med varme og kos. Den var trofast, krympet aldri vask slik andre svikefulle gensere har gjort. Det er ingenting verre enn et plagg som sitter akkurat som det skal, men som etter en tur i vaskemaskinen bestemmer seg for å slanke seg for så å forlate deg for en tynnere modell i et annet land. De plaggene som krympet og tok første fly med UFF containeren vil jeg for evig og alltid hate som pesten. Men ikke du kjære Rolling Stones genser. Du skal ikke lide samme skjebne, men hva skal jeg gjøre med deg da?

Selv om genseren var aldri så fin, så er jeg veldig fornøyd med resultatet. Her er et bilde med et antrekk komponert av en piquétrøye som krøp i vask, og en bukse som aldri har vært passe. Den fikk jeg i gave et år og vedkommende hadde kjøpt feil størrelse på salg.