Formen stiger fortsatt!

Det merkes at kroppen er sprekere og lettere. Gjennomførte akkurat for gøy en repitisjon av den første treningsrunden min fra i våres. Denne gangen var det langt lettere å holde jevnere og høyere hastighet, og jeg ble langt fra like sliten.

Jeg klarte å sykle 8 minutter og 30 sekunder raskere enn første gangen, og holdt en gjennomsnittshastighet på 21 km/h. Det er 4,9 km/h raskere enn sist. Motbakker har blitt mye lettere å komme igjennom. Det er fordi jeg har endelig lært meg å stå på sykkelen igjen. Før har jeg ikke klart det uten å falle. Balansen har tatt tid å øve seg opp igjen, fordi tyngdepunktet og senteret i kroppen har flyttet på seg konstant siden januar. Det er i tillegg lettere å sykle med mer riktig teknikk nå som magen ikke ligger å hviler på stanga. Merker også en ting som jeg aldri har opplevd før. Når jeg blir sliten og pusten begynner å gå fortere, så blir jeg ikke sliten med engang. Det føles heller ikke som jeg skal dø. Det føles ut som at kroppen trekker inn mer luft for å få i seg mer oksygen. Så fort belastningen synker, så blir også pusten rolig igjen. Før ville jeg pustet som en hval i timesvis etter en slik økt. Så i utforkjøringene kan jeg ligge og hvile noen sekunder, så er jeg med ett pigg igjen til å tråkke på i bakkene. Tar meg selv i å gi ekstra på i nedoverbakkene istedet for å ligge å trille. Uvant, gøy, og veldig motiverende. Så god form jeg føler at jeg er i nå, har jeg aldri vært. Selv som gutt følte jeg at det var slitsomt med fysiske anstrengelser, og gym var noe jeg hatet som pesten. Bortsett fra svømming og kanonball - det var gøy.

Alt i alt føler jeg at formen er veldig bra. Litt usikker på om jeg klarer å gjennomføre alle 10 kilometerene på Oslo Maraton, men det bekymrer jeg meg ikke for. Det var mest for å ha et konkret mål å jobbe mot. Jeg kommer fortsatt til å stille til start, også løper jeg, så får jeg se hvor langt jeg orker. :)