Jobbintervju idag!

Idag går turen inn til Tigerstaden. Der venter et jobbintervju. Veldig spent siden det begynner å bli snaut med penger i kassa, så forhåpentligvis går dette bra - bank i bordet. Jobben er en veldig spennende en som jeg virkelig har lyst på.

Egentlig hadde jeg søkt på en annen stilling i samme selskap. Jeg fikk telefon om at den fikk jeg ikke, men de hadde en annen stilling de ville at jeg skulle søke, så da gjorde jeg det. Så jeg krysser fingrene.

Jobben er i Sandefjord, litt negativt, aller helst ville jeg jobbet nærmere, f.eks. Visma på Barkåker hadde vært perfekt. Men der kommer jeg aldri gjennom nåløyet. Det er ofte sånn med større bedrifter. Der teller formelle kvalifikasjoner mer enn de reelle. Dere forstår det at denne sjelen her gikk ikke den samme rette veien de fleste går på. Jeg gjorde ikke alt helt riktig og fornuftig som alle andre. Nei jeg hoppet ut av videregående og begynte å jobbe med engang. Det var vel dumt tenker du nå. Men samfunnet var helt annerledes på den tiden. Internett var akkurat begynt å rulle, og alle var sultne på å bli rike på siste skrik. Problemet var bare det at veldig få hadde noen kompetanse på disse områdene. Hodejegere begynte å komme på skolene, besøke chatterom på nettet og postet forespørsler på BBSer (Det var forum - før internetts tid). Kunne du programmere, koble kabler, bygge maskiner, drifte servere? Så spilte ingen rolle hva du hadde av papirer og formel utdannelse. Nei hvis du var mannen som fikk det til å fungere - da var du verdt din vekt i gull. Programmering og maskinvare var min greie. Det startet med Commodore 64 sammen med broren min. Men jeg synes ikke det var så gøy å spille, men jeg ville heller bestemme hvordan spillene skulle være. Så jeg lærte meg BASIC ganske raskt og begynte å modifisere og hacke spillene.

Siden jeg hadde en solid programmeringskompetanse, fikk jeg allerede som 18 åring delta på store prosjekter for Statnett, Bankenes Betalings Sentral, Gyldendaal Forlag og mange flere store aktører. Som 20 åring var jeg lærer på høyskole og lærte andre programmering, hardware og systemprosjektering.

Men så kom krakket. De nye markedene ble en finansboble som sprakk og etterskjelvene føles selv den dag idag. Etter dette holdt ikke lenger med bred erfaring og solid kompetanse. Hvis du ikke hadde gått på MIT, Berkley, NTNU eller lignende, kunne man bare se langt etter de jobbene jeg hadde hatt før. Så da bedriften min ble lagt ned ble det vanskelige tider.

Reddningen ble "Internet Startups". Det er en fellesbetegnelse på selskaper som starter med en idè, og forsøker å få en solid brukerbase, for så å selge bedriften til høystbydende. Denne type jobber er veldig gøy, men samtidig ekstremt krevende og ustabile. For slike selskap er det tre utfall som gjelder. Oppbud, oppkjøp eller fusjon. Uansett er resultatet det samme, når alt er over har ikke du noen jobb lenger. Joda et lite team, ett må, ett prosjekt og "oss mot verden" følelsen er magisk. Du blir veldig knyttet til kollegaene dine, og du puster, spiser og lever prosjektet mens det pågår. Det som derimot må lide er familie, venner og andre interesser du måtte ha.

Da jeg fikk hjerteinfarkt midt oppi lansering av forrige startup selskap, forstod jeg at min tid i disse selskapene er over. Det er på tide å finne seg noe mer stabilt, rolig og som ikke krever mer enn 8 - 16. For å få til det, må man inn i en mellomstor eller stor bedrift. Der er arbeidsmiljøloven i fokus, og prosjektene er lenger og har realistiske tidsrammer. Så dette er en slik bedrift, derfor håper jeg veldig på at mine dager i ustabile "startups" er over, og tiden hvor min kompetanse blir verdsatt og tiden hvor jobb, familie og fritid kan kombineres har ankommet. Men jeg tør ikke håpe for mye, bank i bordet!